Meny

Gå til Berg-Hansen.no
Presse
Kontakt oss

Med ryggsekk i konkurransen

Per Arne Villadsen
Publisert 28. november 2017 av Per Arne Villadsen

"Tenk om Norge, som eneste nasjon måtte la sine idrettsutøvere konkurrere med sekk på ryggen".

Jeg skrev en kronikk i Aftenpostens Meninger søndag 26. november hvor jeg tar opp utfordringene rundt bedrifter som gjemmer bort penger i skatteparadiser.

I februar arrangeres OL i Pyeongchang. Tenk deg at alle norske langrennsløpere må gå med en ryggsekk på 3,5 kilo, som eneste nasjon. Det er dette som i økende grad skjer med norske selskaper som konkurrerer om å bli leverandør til offentlig sektor i Norge.

Skatteparadiser

Det er med stor interesse jeg leser Aftenpostens beskrivelse av hvordan internasjonale selskaper innretter seg for å unngå å betale skatt.

Aftenposten gjør her en viktig samfunnsoppgave. De tar ikke stilling til hvorvidt disse selskapene gjør noe ulovlig, men de gjør oss i stand til å ta viktige verdivalg når vi handler varer og tjenester. Kanskje dette kan inspirere norske myndigheter.

Ulik konkurranse ved offentlige innkjøp

Den største innkjøper av produkter og tjenester i Norge er offentlig sektor. Innkjøpene er underlagt Lov om offentlige anskaffelser. Loven tas naturligvis alvorlig. Ettersom pris er det eneste objektive kriteriet, vektlegges gjerne dette 50 prosent og ofte mer i anskaffelsesevalueringen. Kriterier som kvalitet, kompetanse og liknende vektes følgelig mindre.

Konsekvensen er at de selskapene som kanaliserer overskuddene til skatteparadiser eller land med lav skatt, får lavere kostnader og økt konkurransekraft. De selskapene som betaler skatt i Norge har høyere kostnader og konkurrerer derfor med ryggsekk. Paradokset blir da, at de som bidrar mest til fellesskapet, er de som offentlig sektor velger bort som leverandører.

Det norske skattenivået er ikke problemet, men at selskaper og eiere som skatter til Norge gradvis står i fare vil bli utkonkurrert.

Handlingslammede politikere

Norske politikere er handlingslammet. De liker ikke hva de ser, men de viser til at løsningen ligger i internasjonalt samarbeid. Her er EU neppe en pådriver ettersom medlemsland som Luxemburg, Irland og Nederland tjener stort på å være «skatteparadiser». I følge Dagens Næringsliv vil OECD komme med en rapport om den digitale økonomien og de skattemessige utfordringene den bringer med seg i først i 2020!!

Like muligheter for alle leverandører

De konkurransemessige utfordringene som følge av den internasjonale skattetilpasningen er komplisert og krevende, og det finnes ikke enkle løsninger. Imidlertid bør norske myndighetene evaluere sitt eget innkjøpsregime og lovverk, med sikte på å gi alle leverandører tilnærmet like muligheter.

Første skritt er å vekte pris lavere enn i dag. Så lenge pris vektes med 50 prosent eller mer så trumfer pris alle andre kriterier. Kall det gjerne Veireno-effekten, etter søppelselskapet som vant på pris men gikk dundrende konkurs. Ved å øke vektingen på andre kriterier enn pris, og samtidig bruke et større spenn i karakterskalaen på disse kriteriene, vil innkjøpene bli bedre.

Målet må være at alle tilbydere skal behandles likt. For å ta opp langrennsanalogien innledningsvis; alle deltakerne som deltar i Birkebeinerrennet må ha en sekk på 3,5 kilo, uavhengig av nasjonalitet.

Kilde: Aftenposten